Restverdi

Restverdi er den forventede verdien av utstyret når leasingavtalen er over. Jo høyere restverdi utleier regner med at utstyret har ved utløp, jo lavere blir månedsleien, fordi leietakeren bare betaler for verditapet i perioden. Restverdien er dermed et av de viktigste elementene i prisingen av en leieavtale.

Restverdien settes ut fra type utstyr, forventet slitasje og hvor raskt teknologien eldes. En laptop som koster 20 000 kroner ny, kan for eksempel antas å være verdt rundt 20 prosent av nyprisen etter tre år. Jo tryggere utleier er på at utstyret kan selges videre eller leases på nytt, jo høyere restverdi kan legges til grunn.

Restverdi handler derfor om risiko: den som bærer risikoen for at utstyret er verdt mindre enn antatt ved utløp, er den som taper på et feilanslag. I operasjonell leasing er det utleier som bærer denne risikoen, mens leietakeren i finansiell leasing i praksis betaler hele verdien selv.